MusikerhjelpenPosted by Tomas Thu, June 03, 2010 11:24:31PopKomm er, i følge deres representant under BRAKs eget bransjetreff i går, envaremesse, hvor det handles og forhandles om musikk som en salgsvare.
PopKomm holder til i Berlin, og er en av de viktigste og største bransjetreffene i Europa, ved siden av MIDEM i Cannes.
PopKomm har også, som de fleste andre musikkbransjetreff, et festivalprogram hvor up and coming band og artister får avholde en liten showcase, for å vise seg frem for bransjefolkene.
Back in business
PopKomm ble i fjor midlertidig rammet av finanskrisen ved at det var et kritisk lavt antall forhåndspåmeldte delegater fra de faste selskapene. Dette førte til at bransjetreffet i Berlin måtte avlyse. I år er de tilbake, med et forbedret opplegg, delegasjonspåmeldinger fra trettito land så langt, og et interessant program.
Forbedrelsene vil vise seg i kortere avstander mellom seminaravdelingene og showcase
områdene, i følge deres representant Tendayi Mwase.
Da Mwase ble bedt om å gi et hett tips til artistene som ønsker å bli booket til en showcase på PopKomm, var dette det viktigste rådet han kunne gi:
"Skaff deg representasjon! Skaff deg en talsperson som representerer et foretak i musikkindustrien, enten det er en manager, bookingagent eller noen som går god for det du driver med. Da vil du også fremstå som profesjonell. For, når det kommer til stykket handler bransjetreffet tross alt om business".
Nå må det kanskje forklares at det ikke er meningen at du skal ta denne talspersonen med deg for å snakke for deg, men at det skal eksistere en avtale dere imellom som handler om å fremme din musikkarriere på noe vis, selv om det bare er midlertidig.
Forberede nettverksbygging
Han hadde også følgende råd å gi deg dersom du ønsket å delta for å bygge nettverk og skaffe deg karrierefremmende avtaler:
* Finn ut hva du ønsker å oppnå med bransjeteffet, og ha orden på ambisjonene dine
* Meld deg på som delegat på PopKomm.com
* Ikke bare reis dit og regn med at du skal tilfeldig treffe på bransjefolk som er interessante for deg, og som har tid til å snakke med deg
* Finn ut hvem som kommer på forhånd. PopKomm kan gi deg lister på dette.
* Finn ut hvem av delegatene du ønsker en prat med
* Vit hva du har tenkt å si til dem når du treffer dem
* Dersom de virker interesserte i det du driver med er det viktig å følge opp samtalen, med en e-post, brev eller en telefon, den påfølgende uken eller andre uken etterpå.
Det Tendayi Mwase ikke fortalte var at man må selv kontakte de andre delegatene man har lyst til å møte, og lage en avtale med dem om tid og sted.
Da spør du gjerne; hva trenger jeg da PopKomm til? Fordelen med PopKomm er at veldig mange av dem som du trenger å snakke med for å komme deg videre, vil uansett være tilstede i Berlin den uken under PopKomm, og terskelen er lav for å få gjort en avtale om en prat med dem fordi du viser at du tar karrieren din på alvor ved å komme der for å lære av seminarene som finner sted, og for å lufte mulighetene for samarbeid på en internasjonal arena.
Et annet tips fra meg er at man bør ha noe musikk som er klar for handelen dersom man skal få maksimalt utav nettverksbyggingen, i alle fall på kort sikt.
Lykke til!
MusikerhjelpenPosted by Tomas Tue, March 30, 2010 00:25:47Jeg hjelper en låtskriver/pedagog med å sette sammen noen søknader for å skaffe midler til å spille inn musikk nå om dagen, og tenkte å skrive litt om hvordan man bør gå frem for å få til det dersom man er låtskriver eller artist. For enkelthets skyld har jeg satt opp en punktvis sjekkliste:
1. Avgrens formålet til noe spesifikt. Begrunnelsen må med i søknaden.
2. Der finnes både fylkeskommunale, kommunale, private, nasjonale og internasjonale fond du kan søke støtte hos. Hør med din lokale interesseorganisasjon om de har en oversikt. Som regel har de en på internett eller i hefteformat du kan få se på gratis. Vær klar over at disse sjelden er komplette. Derfor kan det være lurt å spørre flere organisasjoner. Eventuelt kan du ta kontakt med meg.
3. Lag en musikalsk CV. Dette er som en vanlig CV bare med kurs, utdannelse, prosjekter, engasjementer og opptredener tilknyttet din kunstneriske virksomhet. Dersom musikken din er nært tilknyttet annen aktivitet du utøver, for eksempel innen drama eller billedkunst, kan slike ikke-musikalske kulturaktiviteter også nevnes i CV'en. Husk å ha så nøyaktige datoer og titler som mulig i CV'en.
4. Lag et budsjett for det du søker støtte til, hvor alle relevante inntekter og utgifter sspesifiseres og settes opp som et regnestykke. Budsjettet skal legges ved, ofte som et eget ark eller en egen fil.
5. Lag en finansieringsplan som legges ved. Denne skal fortelle hvor mye du har å bidra med i egenkapital, hvor mye du regner med å få i støtte fra andre bidragsytere, og hvor mye du håper på å få fra det fondet du skriver til. Disse tallene må samsvare med budsjettet.
Husk at det teller positivt dersom du søker flere fond/ordninger om støtte til samme prosjekt, ettersom du ikke kan regne med å få fullfinansiert prosjektet fra én og samme bidragsyter. Det teller også positivt at du har egenkapital å legge i potten. Dette vitner om at du har en god økonomi og overskudd fra tidligere prosjekter, men det er absolutt ikke et krav.
6. Les vilkårene nøye. Enkelte fond, legater og støtteordninger vil ikke ha flere vedlegg enn budsjett (heller ikke CV), mens andre forlanger arbeidsprøver (demolåter) på CD.
Husk at noen krever at du sender inn papirsøknad og trenger å ha den ihende innen fristen. Noen skal attpåtil ha flere kopier av søknaden for å kunne slippe å kopiere den selv når de er flere som skal lese den samtidig.
Noen blir glad for presseklipp, mens andre ikke bryr seg. Undersøk litt på forhånd om det er lurt å legge ved visse søknader.
7. Sørg for å nevne samarbeidspartnere du har, som kan hjelpe deg å få satt prosjektet ditt til livet. De som gir deg støtte vil gjerne ha valuta for pegene. Derfor må du huske å gi dem en frist for prosjektsstart og -slutt, og en liste over seriøse selskaper du har avtaler med. Dersom du ikke har slike avtaler, sørg for å få minst én intensjonsavtale med et seriøst selskap, før du skriver søknaden, enten innen distribusjon, booking, promo, eller andre tjenester du trenger. Det vitner om seriøsitet fra din side og vil øke dine sjanser for støtte.
8. Noen støtteordninger betaler ikke lønn for din innsats i prosjektet, mens andre synes det er på sin plass at du fører opp lønn og diett mens du er i studio eller på turné, eller skriver musikk for den saks skyld. Dersom det ikke står noe om dette i søknadsveilledningen, så sende dem en e-post eller ring dem for å avklare hva som er akseptert.
9. Pass på at du spør vedkommende om lov, dersom du benytter andres navn for å søke støtte til et prosjekt du selv er hovedpersonen bak.
10. Husk å svare på alt søknaden ber om, og at det er en tilstrekkelig tidsbuffer mellom tidsfristen og prosjektstart. Vær klar over at noen støtteordninger har en behandlingstid på flere måneder.
11. Vær nøktern i budsjettet. Saksbehandlerne vet hva ting koster. Det er ikke noe særlig poeng i å hente fram de dyreste prisene for å blåse opp tallene i søknadssummen ettersom de aller fleste ordninger krever at dere leverer regnskap og kvitteringer for utgiftene. Dersom budsjettet virker urealistisk vil gjerne søknaden ikke bli tatt seriøst, og derfor avslått ganske kjapt.
12. Husk å oppdatere hjemmesider og informasjon på nettet. Noen skasbehandlere sjekker gjerne turnékalendere og lignende for å forsikre seg om at dere er aktive.
13. Sett av nok tid til å sette sammen søknaden. Dersom verken CV'en er oppdatert, demoen er brent, eller budsjettet er klart, må du regne med å bruke 1-2 timer på å forfatte en god søknad, samt systematisere og klargjøre alle vedlegg.
14. Dersom du får avslag på søknaden din er ikke alt håp ute. De fleste offentlige støtteordninger har en klagemulighet, i det minste en mulighet til å få vurdert en forbedret utgave av søknaden. Bruk den for alt den er verdt! Les vilkårene for hver enkelte tilskuddsordning for å finne ut hvordan klageordningen fungerer.
15. Dersom du uttrykker deg klønete, og ikke er noe særlig god på budsjetter finnes der ulike interesseorganisasjoner som gir deg råd og veilledning på området. Vær obs på at disse aldri skriver søknaden for deg, men kun tilbyr tips og råd.
Dersom du vil overlate sønadsskrivingen til noen som kjenner de uskrevne reglene, som har erfaring med å formulere en god søknad, som vet presis hvor man skal søke, og som ofte får gjennomslag for søknadene sine, ta gjerne kontakt med meg.
Har du noen andre tips til hva som bør være med i en god søknad, skriv dem gjerne i kommentarfeltet under.
HjemmesiderPosted by Tomas Thu, March 18, 2010 16:12:53Mottok en e-post fra noen som kaller seg Webmaster Mail Guard i dag. De forsøkte å lure til seg innloggingsdetaljene til min e-postkonto ved å utgi seg for å være ansvarlig for min e-postadresse, eller sikkerheten til den. Mailen inneholdt følgende beskjed:
Webmail Kunden Security Notification,
En DGTJTO virus har blitt oppdaget i mappene dine. Din e-postkonto må beskyttes til våre nye Secured DGTJTO anti-virus 2010-versjonen for å hindre skader på vår database, og viktige filer og meldinger. du fylle de nødvendige opplysningene nedenfor og send tilbake til oss for å beskytte dine filer og vår database for å unngå spredning av viruset.
Fullt navn:
Brukernavn:
Passord:
Bekreft passord:
Anti Virus Code: 0023tfg
Direktør Webmaster Mail Guard. Merk at passordet blir kryptert og e-kvoten vil også bli oppgradert for din sikkerhet.
Takk for samarbeidet.
Webmaster Mail Guard.
Klare brudd på alle vanlige formaliteter
Legg merke til at de ikke nevnte navnet mitt i mailen, slik det er vanlig å legge inn som en personlig detalj. Årsaken til at de glemte det er selvfølgelig at de ikke vet navnet mitt. De har simpelthen bare snappet opp e-postadressen min, og sendt en vilkårlig mail.
Jeg har One.com som webhotell og e-posttjenesteleverandør (e-postklient). Dermed ville alle beskjeder vedrørende min e-postklient kommet fra One.com.
Denne mailen kom fra gassfamily@att.net, som ikke er noen webhotell eller e-postservice etter det jeg vet. Adressen Att.net er tilknyttet Yahoo og er derfor sannsynligvis en helt ordinær adresse til en privatperson.
Har du fått en slik mail? Ikke svar på den!
Har du fått liknende mystiske e-poster? Fortell gjerne om dem her i kommentarfeltet!
Jobb & karrierePosted by Tomas Tue, March 16, 2010 23:59:17Den kreative konferansen under Entreprenørskapsfestivalen på Fønix kino i Kristiansand torsdag 10. mars fortonet seg nærmest som et vekkelsesmøte, eller
i alle fall ikke langt unna et salgsmøte lik dem man kan oppleve dersom man blir invitert til en "event" det er vanlig for nystartede pyramideselskaper
og/eller teleselskaper å arrangere. (Event er et diffust, engelsk ord mange trendy og/eller kunnskapsløse nordmenn bruker i stedet for evenement - et
arrangement som ikke automatisk faller inn under en spesiell kategori). Sannheten med slike "events" er at man helst vil holde formålet diffust for å lokke
til seg intetanende einstøinger, optimister og lettlurte japper, og deretter overtale dem til å delta i salgsapparatet.
Jeg tar kanskje litt hardt i. Der var ingen som forsøkte å selge meg noe på Fønix denne dagen, ser man bort i fra at de fleste foredragsholderne reklamerte
for bøkene de hadde skrevet. Inngangsbilletten var gratis, og lunsjen som ble servert var i følge programheftet til salgs, men der var ingen som avkrevde
meg penger for maten jeg forsynte meg med. Og bortsett fra den noe kaksete estetikken rundt EVENEMENTET, bar det få fellestrekk til en "event" i regi av et
firma med skjult eierskap hvor man har betalt penger for å komme inn, må betale penger for å delta i forsettelsen, og ikke engang få komme i nærheten av å
veksle et ord med foredragsholderne (eller forkynnerne, rettere sagt).
Det som ofte preger slike entreprenørskapskurs og inspirasjonskurs er utstrakt fremming av selvsagtheter og floskler som "Gjør det du er god på", "Du må
våge å gå mot strømmen", "Lær av dem som har mere erfaring enn deg", "Ansett folk som er mye smartere enn deg", "Kjenn markedet ditt",
"Just do it", "Ingen kan brenne for dine ideer som bare du kan", "Det er lov å feile" og så videre.
Slike kurs har ofte en svært motiverende effekt, nærmest som et vekkelsesmøte, men motivasjon dabber av dersom den ikke er akkompagnert
av ny kunnskap og innsikt. Og det er hva disse kursene ofte mangler. Det er selvfølgelig ingen gründere som røper sine bedriftshemmeligheter, selv om de
gjerne mottar opp til femti tusen for en times opptreden på "eventer", eller for et firma.
"Fantasi er viktigere enn kunnskap", hevdet Fredrik Harén, en påstand Johan H. Andresen utfordret. Fantasi er uten betydning dersom man ikke har kunnskap
til å realisere dine ideer, var argumentet hans.
Harén fortalte om ideene sine som har gjort ham rik, og således røpet han langt på vei sine bedriftshemmeligheter. Dilemmaet er jo at ideene hans ikke kan
gjøre deg eller meg rike, med mindre vi ønsker å begå plagiat. Det fine med Haréns innslag er at det kan gi inspirasjon til egne varianter av hans
oppfinnelser, eller sette kreativiteten til deltakerne i sving, og lage noe eget.
Hans tankevekkere bestod i å illustrere hvor langt teknologien er kommet på telekommunikasjonsfronten kontra i bilindustrien, og hvor lett det i prinsippet
er å kople to eksisterende ideer til en ny idé, for eksempel skip og kite (drake), til en "skipskite" (ideen fra board kite), for å redusere drivstofforbruk.
Denne ideen eksisterer alt, men liknende, inntektsbringende ideer kan konstrueres ved å for eksempel kople ideene "mikrobølgeovn" og "ringetone" sammen.
Selv om gründeren og forfatteren Fredrik Harén hadde det mest morsomme og givende innslaget, hadde den tilsvarende underholdende Therese Abrechtson det
viktigste. Dette fordi hun bedyret at hennes mangel på innsikt i forretningsprosesser ikke hindret henne, som ung, blond, svensk kvinne uten høyere
utdannelse, i å nå sine mål gang på gang. Det hindret henne heller ikke i å sette til livet inntektsbringende og originale ideer som etter hvert skulle
besørge hennes økonomiske selvstendighet.
Hennes suksess kunne spores direkte tilbake til hennes egen nysgjerrighet, freidighet og ukuelige vilje, noe hun illustrerte ved å innrømme sine svakheter
og fortelle om sine groveste tabber i bransjen.
Jeg vil tro Albrechtson er et forbilde for mange kvinnelige gründere der ute. Det er uansett ikke altfor mange av dem.
MusikerhjelpenPosted by Tomas Sat, February 27, 2010 13:52:00Platekontrakt eller ikke platekontrakt? Det er et spørsmål mange artister stiller seg før de sender demoer til etablerte plateselskaper. Selv Martin Atkins, som driver eget plateselskap, råder andre musikere til å gå sine egne veier. Årsaken er at det er enklere og langt billigere å skaffe seg nødvendig utstyr og kompetanse til å gjøre egne innspillinger hjemme i stedet for å gå til et profesjonelt studio. Videre er det flust av uavhengige distribusjonsselskaper som også jobber med undergrunnsband. Dessuten har internett revolusjonert distribusjons- og markedsføringsmekanismene, slik at markedsføring og digital distribusjon (av nedlastninger) ikke behøver å koste noe, bortsett fra noen timer bak PC'en.
I følge de store plateselskapene er det piratkopieringen som har skylden for at de største selskapene sliter. Skal vi tro avisenes spekulasoner i det siste er EMI på konkursens rand.
Jeg tror nok det er de lave prisene og tilgjengeligheten til utstyr og små studioer som gjør at artistene er i ferd med å gjøre ting på egen hånd i stedet for å gå til de store selskapene. Dessuten er krisen i platebransjen betydelig overdrevet. Nylig gikk Warner Music i Norge ut og annonserte etter flere ansatte. Men bransjen endrer seg hele tiden. Ved at musikere velger å gi ut musikken selv, blir hitlistene overfylte med artister som er formet med tanke på å selge mest mulig, hvor alt er planalgt ned til minste detalj, av trendanalytikere og stylister. Trenden med nedlastinger av mp3'er også med å påvirke lyden i produksjonen til hver enkelt artist, og gjør den mer og mer komprimert og lik, ettersom langt færre kjøper CD'er og vinylplater nå enn for 20 år siden. Ved å ikke være kontraktbundet har artistene all kontroll på inntjeningen og det kunstneriske selv.
Nå er nok de norske plateselskapene mindre kyniske enn for eksempel de britiske og amerikanske, ettersom de ofte er finansiert av store utenlandske moderselskaper, og kan ta seg råd til å være mer runde i kantene.
Hva må jeg gjøre for å gi ut min egen musikk?
1. Skaff deg innspillingsutstyr og lær deg hvordan spille inn hjemme, gå til en kompis som kan hjelpe deg, eller lei et profesjonelt studio.
2. Ta kontakt med NCB (Norsk Copyright Byrå) og søk om et eget platemerke. Dette får du når du skal gi ut din første plate/single/download og har betalt NCB-avgift for utgivelsen. Husk at avgiften for et album vil beløpe seg til mellom fire og ti tusen kroner, avhengig av sjanger og lengde på låtene. Mesteparten av gebyret blir videreformidlet av NCB til låtskriverne av musikken du gir ut. Har du selv skrevet alle låtene vil du måtte søke om å få slippe å betale dette gebyret.
3. Et plateselskap som ikke går inn under ditt eget enkeltpersonforetak bør registreres som et eget selskap i Brønnøysundregistrene. Organisasjonsform bestemmer du selv.
4. Ta kontakt med flere trykkeri for å innhente tilbud på det antallet CD-plater du ønsker å trykke. Trykkeriene vil spørre om du har mottatt platemerke og strekkode til CD-coveret. De fleste seriøse trykkerier nekter å trykke CD'er for deg før de har mottatt bekreftelse fra NCB om at alle formaliteter er på plass. CD-cover kan du alternativt lage selv, og vil kanskje være billigere, men tidkrevende.
5. Finn ut hvor du vil gi ut CD-platene dine. Dersom du bare skal gi ut musikken på nedlastbare filer, er der mange alternativer å velge mellom. iTunes er størst og anbefales foran Amazon, ettersom Amazon ikke selger mp3'er til Norge.
Dersom du vil gi ut CD'er over hele eller store deler av Norge, kan du ta kontakt med et lite distribusjonsselskap, for eksempel Granat.
Dersom du også vil gi ut CD'en din i utlandet bør du sjekke med andre artister hvilke de bruker og om de er fornøyde. Du har sikkert mange utenlandske band på vennelisten din på MySpace. Spør dem!
Dersom du bare skal gi ut CD'en din i nærmiljøet er du best tjent med å distribuere dem selv, ettersom du sikkert kjenner menneskene som skal selge CD'ene dine bedre enn noe annet distribusjonsselskap.
Husk at distribusjonsselskapeet pleier å ta 15-25% av salgsprisen.
6. Har du penger kan det være lurt å bruke noen av dem på å promotere for utgivelsen din med noen annonser på Facebook, MySpace eller i din lokalavis. Dersom det er høye forventninger til platen din ute blant platekjøperne kan du ta kontakt med et promoselskap for å lage en avtale. Da vi de sørge for at platen din får omtaler og platekritikk i media, at platen din blir spilt på radio og at du får spilt på TV-programmer. Husk at promoselskapet gjerne tar 15-25% av alt du tjener på musikken. De vil typisk kreve litt mer av platesalget ditt enn konsertinntektene dine, ettersom konsertinntektene ikke bare er avhengig av platesalget ditt.
Dersom det ikke eksisterer noen buzz omkring din artistvirksomhet, og det eksisterer heller ingen forventninger til platen din, vil du oppleve å få problemer med å få en avtale med et promoteringsbyrå uten å betale dem faste beløp for arbeidet de gjør for deg.
Husk at dersom du gir ut musikken kun i form av nedlastbare filer, kan du gjøre mye promotering selv ved å bare snakke om den i ulike forum på internett og ved å være aktiv i sosiale nettsamfunn som YouTube, Facebook og MySpace.
Se forøvrig blogginnlegget mitt om hvordan unngå plagiat.
Lisensiering
Ved å betale for dine egne innspillinger eier du din egen master (det endelige resultatet som plateselskapet overtar dersom du signerer en platekontrakt). Dersom du vil beholde all eierskap til masteren kan du lisensiere ut opptakene til et plateselskap som ønsker å gi ut musikken for deg. En lisensiering er ikke fullt så bindende som en platekontrakt.
Det positive med en platekontrakt
Plateselskaper er ikke bare slemme og kyniske. Det er veldig mye å administrere dersom du velger å gi ut din egen musikk. Det kan derfor være deilig å slippe all styret ved å inngå en platekontrakt med et solid selskap. Et godt plateselskap vil uansett ha et mye større og effektiv apparat for å få ut musikken din til verden enn det du har. Anerkjennelsen du vil oppnå ved å være på et kjent plateselskap skal heller ikke undervurderes. Dessuten har et stort selskap penger som de kan bruke på å promotere deg som artist. Det kan også være lurt å fokusere på inntjeningsmulighetene du har ved å gjøre konserter. CD-plater, og musikk generellt, fungerer dessuten i disse pirat-tider, mer som et visittkort enn en salgsvare. Det er først og fremst konserter (helst festivaler) og merchandise (bandeffekter) artistene lever av nå til dags.
MusikerhjelpenPosted by Tomas Fri, February 26, 2010 12:45:07I går var jeg på et seminar i regi av Kristiansand Rock City, hvor musikkbransjemannen Martin Atkins ga tips om hvordan gå frem dersom man ville gjøre seg kjent som musikkartist, derav tittelen How to Break a Band på seminaret.
Atkins har vært i Kristiansand før, for ca. et år siden , og gårsdagens seminar fortonte seg delvis som en reprise av det foregående.
Hovedbudskapet kan oppsummeres slik: Spill og promoter deg selv hvor dine fans befinner seg, tilegn deg flere kunnskaper ved siden av å spille ditt instrument og lage musikk, og ta bittesmå steg frem mot stjernehimmelen slik at du ikke risikerer å snuble i forsøket på et kjempestort sprang.
Oppsummeringen er kanskje litt urettferdig. Atkins hadde mange gode råd til dem som er i starten av sin karriere, men rådene hans er noe selvsagte for dem som har holdt på med musikk en stund, og allerede vært på en turné.
Boken hans Tour:Smart, som forøvrig var navnet på hans forrige seminarserie han turnerte verden rundt med, inneholder mange tips som beskriver alt fra hvordan man lager sitt eget t-skjortedesign til hvordan spiller inn hjemme og setter opp en turné. Atkins kritiseres for at de fleste tipsene han kommer med er forfattet av andre enn ham selv.
Selv om Atkins selv driver eget plateselskap vektla han Do It Yourself-fremgangssmåten for alt det var verdt.
Her er en kort og punktvis oppsummering av poengene hans fra seminaret i går:
* Ha en strategi.
* Ikke skyld på noen andre enn deg selv når noe går galt. Til syvende og sist må du ta ansvaret for din egen karriere i dine egne hender, og lære deg hvilke folk du bør unngå.
* Vær forberedt på å gi bort musikken din gratis, men vit at der er penger å tjene på bandeffekter du lager selv. Kun fantasien setter stopper for hva du kan lage og selge av bandeffekter. Bandeffekter som er laget av deg selv kan ha større verdi for dine fans enn effektene har for deg.
* Du trenger ikke platekontrakt dersom medlemmene i bandet har ulike ferdigheter som gjør at dere kommer dere på veien, og evner å få noe igjen for tiltakene dere setter ut i live.
* Ikke vær en drittsekk. Tenk karma og Murphy's law. Dem du snakker ned til i dag kan være dem som avviser deg ved neste korsvei. Ikke undervurder ildsjeler som er interessert i det du gjør selv om de virker aldri så amatørmessige.
* Øv for katastrofe. Vær forberedt på det mest utenkelige. Vær forberedt på det verst tenkelige scenarioet når du skal opptre, og du vil klare deg fint, selv når lydmannen er full og monitorene ikke virker, når dagen kommer hvor dere skulle bli bedt om å opptre på by:Larm på kort varsel.
* Hvis du tror du ikke er tapt, er du tapt. Hvis du tror du er tapt, er du ikke tapt. Dette er et ordtak som har med innstillingen din å gjøre.
* Vær edruelig med bruk av penger på utstyr og tjenester du kanskje ikke trenger. Pengene vil du raskt nok få bruk for når bandbussen bryter sammen på veien, eller øvingslokalet ditt brenner ned.
* Vær synlig på så mange elektroniske plattformer på internett som mulig.
* Jobb så hardt du må for å oppnå det du vil. Vær forberedt på å jobbe døgnet rundt med din karriere.
* Skaff deg ferdigheter som ingen andre i din by har, innenfor feltet du ønsker å jobbe med, for eksempel ved å lære deg et eksotisk musikkinstrument. Da vil du bli uvurderlig i dine egne kretser og få oppdrag (som eventuelt kan finansiere andre tiltak du gjerne heller vil utføre).
* Reis økonomisk hvis du skal på turné. Reis der det er flest folk, og du vil oppleve at utgiftene går ned, fortjenesten går opp, og du får mer tid til forberedelser.
* Unngå å reise på turné i periodene når dere har mye konkurranse.
* Sats lokalt, dersom det er der dine fans befinner seg, og ta bittesmå steg hele veien. Da vil du akkumulere kunnskap, kontakter som kan hjelpe deg videre, og lojale fans som ønsker å støtte deg. Dersom du prøver å fylle stadion med det samme, vil du kanskje oppnå en spillejobb der, men med ganske få publikummere fordi du ikke egentlig er kjent nok. Med andre ord: Kjenn dine begrensninger.
* Kom deg opp av senga! Dersom du står opp tidlig får du gjort mere. Husk at de fleste i arbeidslivet jobber fra 7:30 til 15:30. Da vil du lettere få tak i bookere og andre agenter.
Disse punktene vil jeg drøfte i en senere blogg.
Er det noe jeg har glemt? Kommentér gjerne under innlegget.
Sosiale nettsamfunnPosted by Tomas Sat, February 20, 2010 16:23:38Meningene er mange om sosiale møtesteder på nettet som markedsføringskanal. De har sine positive sider og negative sider.
Bare en av tre virksomheter benytter sosiale medier i forbindelse med strategisk markedsføring i dag, i følge en undersøkelse gjort i Norge, og kun en av tre sier de kommer til å gjøre det i løpet av de neste to årene.
Årsakene til skepsisen er at virkningene kan være usikre, og at mange seniorer ikke har tro eller kunnskap om hvordan slik internettbasert markedsføring kan eller vil fungere. Noen er også bekymret for den potensielle faren for lekkasje av bedriftshemmeligheter, samt at forumet kan misbrukes av uhederlige eller tankeløse ansatte og andre. Linkene til karikaturtegningene som ble publisert på PST sitt åpne forum på Facebook er et skrekkeksempel på dette siste argumentet.
Begge de to sistnevnte argumentene er høyst legitime. Sosiale nettsamfunn kan også være et skudd i blinde dersom man ikke er klar over alle mulighetene, og ikke har klare ideer for hvordan en skal oppnå målbare resultater på omsetning og omdømme.
Her er en oppskrift på hvordan man bør gå frem for å gjøre smarte valg dersom Dere vurderer å markedsføre Deres virksomhet på sosiale nettsteder:
1. Finn ut hvor målgruppen Deres er
Dersom ikke Deres målgruppe er hyppige internettbrukere er det smart å vente med å ta steget ut i denne verdenen av relasjonsbyggende cybersamfunn.
Dersom Deres målgruppe er høyest representert på Twitter er det mye som taler for å konsentrere seg om nettopp Twitter. Det er for det første lettere å overvåke aktiviteten til ens tilhengere på Twitter enn for eksempel Facebook, nettopp på grunn av Twitters unike interne søkefunksjon. Twitter er dessuten mindre belastet med virus og hackerforsøk.
2. Konsentrer Dere om én møteplass
Generellt er det lurt å samle ens kunder på én møteplass. Dette vil bidra til økte oversikt for Dem, samt minske administrasjonsutgiftene. På den annen side endres bruksmønsteret raskt, og dersom ens målgruppe er spredt overalt, kan det være lurt å etablere seg på flere. Facebook er høyest representert blandt norske nettbrukere. Omtrent annenhver nordmann har en profil på Facebook og besøker den ukentlig, og omtrent hver tredje logger seg inn daglig. Twitter, derimot, er mer en plass for yrkesprofesjonelle, hvor det prates fag fremfor sladder, og hvor nordmenn ikke er like ivrige.
3. Avsett arbeidskraft til å håndtere de nye mediene, helst unge
De unge medarbeiderne under 30 er oppvokst i en digitalisert hverdag, og er sosialisert delvis via nettsamfunn. De kjenner "spillereglene" intuitivt og vil derfor kunne raskere tilpasse seg eventuelle endringer i kommunikasjonen enn Deres seniorer.
4. Definér noen klare kjøreregler
Unngå sikkerhetsbrudd, søksmål og negativ presse ved å sette noen klart definerte regler for de ansatte om hvordan oppføre seg på internett, og hvordan håndtere bedriftens egeninfomasjon, både av intern og ekstern art. Be gjerne alle ansatte om å undertegne en kontrakt hvor disse reglene er definert.
5. Definér omfang og mål for aktivitetene
Omfanget bør stå i stil med målet for aktivitetene på nettet, og resultatene bør være målbare. For å kunne oppnå målbare reslutater kan det være smart å lage noen skreddersydde applikasjoner for forumet dersom mulig. Mange organisasjoner opplever økt aktivitet og oppslutning rundt konkurranser av typen medlemsverving og "twitre om vår kampanje og du kan vinne en eksklusiv premie". Dersom man har flere tjenester og produkter, med stor apell, bør man vurdere å etablere brukernavn og profiler/sider for hver av disse. Dette kan være effektivt med hensyn til kundebehandling.
6. Vær tilstede
For å bygge og pleie relasjoner krever det en høy grad av tilstedeværelse. Større bedrifter har mannskap som overvåker deres relasjoner til enhver tid, for å kunne slukke eventuelle branner effektivt. La oss si en misfornøyd kunde, med mange tilhørere online, sprer sin misnøye over eteren, slik det finnes utallige eksempler på, kan dette bety store tap for Deres bedrift. I slike tilfeller er det lurt å være raskt på pletten, for å etterkomme Deres kunder ønsker å behov, og samtidig redde skinnet.
7. Skap dialog
En fornøyd kunde er en god ambassadør. Dersom en kunde er fornøyd med Deres innsats og service, kan Dere være sikre på at dette vil gjenspeile seg i positiv omtale av bedriften på internett, gjerne spredd til tusenvis og millioner av nye og gamle kunder, ved et tastetrykk. Derfor er tett oppfølging på kommunikasjonen med kunden avgjørende. På sosiale nettsteder er det avgjørende med toveis kommunikasjon. En kunde som blir hørt, og får komme med innspill til endringer i produksjon, markedsføring og service, vil knytte sterkere bånd til Deres produkter og derfor være mer lojal til Dere. Derfor er det viktig å oppfordre til tilbakemeldinger, ved å publisere henvendelser formet som spørsmål, i statusefelt og debattforumer.
8. Vær ærlig
Informasjon spres i løpet av sekunder på nettet, også informasjon man ikke liker. Derfor er det viktig å være oppriktig i sin informasjon. Dersom markedsføringen inneholder unøyaktigheter vil det før eller siden bety oppvask og tilsvarende negativ omtale som kan bety uopprettelige skader på omdømmet. Alle kan derimot gjøre feil, og kunder er tilgivende dersom de opplever at de blir verdsatt. En god dialog, kombinert med noen eksklusive tilbud, vil man oppleve at kunden ønsker å handle hos Dere.
9. Dann en rød tråd
Forståelig og logisk informasjon er avgjørende for oppslutningen. Det nytter ikke bare å opprette en elektronisk profil, laste opp en mengde reklamefilmer og tro at kundene skal komme til Dere. Det må etableres en klar og konstruktiv kommunikasjon, helst fra dag én, for at Deres virksomhet skal lykkes.
10. Omfavn kritikken
Fremhev og skryt av kunder som kommer med kritikk, både positiv og negativ. Da vil Dere bli tatt seriøst. Vær åpenhjertig og vis at dere tar lærdom av tilbakemeldingene.
Til slutt:
Dersom man velger å ikke engasjere seg på sosiale, elektroniske plattformer, lukker man egentlig bare øynene for mulighetene, og for hvor kundestrømmen tar veien. Kundene vil prate om Dem likevel, om Dere er der eller ikke.
Dersom jeg har glemt noen punkter her, er jeg takknemmelig for kommentarer.
MusikerhjelpenPosted by Tomas Wed, February 17, 2010 13:19:12I morgen starter by:Larm 2010, musikkbransjefestivalen som tidligere ambulerte mellom de store byene, men som nå har kjørt seg fast i Oslo.
Dere som driver med musikk bør møte opp, selv om dere ikke skal spille selv. Det er nemlig en super anledning til å vise frem musikken sin, på alle mulige vis. Ta med en bunke cd'er og visittkort og del ut til dem du måtte treffe. Spiller ingen rolle om uhar delegatpass. Du treffer mange av dem ute i gaten også, og på uoffisielle arrangementer. Kle dere gjerne ut, slik at dere vekker oppsikt, og ta med en ghettoblaster med ferske batterier i, og spill CD'en deres for forbipasserende. Dersom det ikke er for kaldt gjør du lurt i å ta med kassegitaren og spill på gaten. Du kan også prøve å finne et stort nachspiel å spille på. Sannsynligheten er jo alltid der for at det vil dukke opp noen bransjefolk.
Uoffisielle arrangementer under by:Larm, ja. Dersom bandet ditt ikke er invitert til det offisielle programmet kan det være lurt å leie en café, eller låne en leilighet, invitere på gratis gløgg, elle rhva som helst, og på den måten få vist dere likevel.
Kampen er stor om å få spille på spillestedene som ikke er med i det offisielle by:Larmprogrammet, og nermest utopisk dersom du ikke har et kjent band eller kommer fra oslogryta.
Styrer de smaken din?
Aftenposten publiserte mandag artikkelen Disse styrer musikken, hvor de nevner kjente opinionsbærere innen bransjen, som kommer til å påvirke din og min smak, eller alt har gjort det.
Avisen nevner talkshow-verten Fredrik Skavland for sitt nedslagsfelt, opera-sjefen Tom Revlov, Rikskonsertene-sjefen Åse Kleveland, plateselskapdirektør Audun Tylden, og programsjefen i by:Larm Joakim Haugland. Haugland er forøvrig gründeren av plateselskapet Smalltown Supersound.
I ingressen står det skrevet: De styrer hva du får se og høre, og ikke minst hva du kommer til å like. Denne uken samles hele den norske musikkbransjen under by:Larm i Oslo. Aftenposten har kåret de mektigste aktørene.
Personlig ser jeg ikke helt hva makten Tylden og Remlov måtte ha i bransjen, har med by:Larm å gjøre. Tylden gir primært ut danseband, og opera er heller ikke representert under by:Larm.
Etter min mening ville det vært mer naturlig å nenve den norskansvarlige i Warner Music Norge, Terje Pedersen. Han har etter hvert noen år på baken og er ansvarlige for populariteten til band som Gåte og Hellbillies. Dessuten, og ikke minst, har Warner det siste året fått mere å gjøre, med suksessen til Donkeyboy, blant andre.
Videre har vel NRKs nye musikksjef Mats Borch Bugge mer makt enn de fleste. Dersom NRK tar musikken din inn i varmen kan det gi verdifull eksponering både natt og dag i alle statskanaler.
Dessuten; hva med alle de store festivaldirektørene? Hva med Asbjørn Slettemark? Han er progamleder, musikkritiker og DJ. Ikke minst er han en allsidig musikkjenner som ikke går av veien for å nevne helt ukjente band på fjernsyn dersom han liker musikken.
Nei, listen til Aftenposten virker tilfeldig satt sammen, og på det beste ufullstendig. Her fungerer nok Skavlans mediemakt kun som et luftslott hva gjelder nyhetsverdi, for å samle lesere til en liten, uferdig artikkel, nermest en ikke-sak.
Hvor viktig er by:Larm?
By:Larm får stadig mer og mer kritikk for å velge kjente navn til fordel for ukjente og fremmadstormende band. Dette er de bare delvis skyld i. Det er ikke deres feil at artister som Bjørn Hellfuck får storkontrakt etter by:Larm har satt ham på programmet. En må se det også i sammenheng med by:Larms enorme mediemakt. Band som havner på programmet får omgående mange treff på alle deres hjemmesider, fra musikkelsker som ønsker å bli kjent med ny, kvalitetsstemplet musikk. Noen av disse ønsker også å sjekke ut hva oppstyret dereier seg om, og er kun nysgjerrig på hva som gjør bandet såpass spesielt at det ble valgt ut.
By:Larm-komiteen har selv valgt å booke artister som Thom Hell fordi de ikke er viden kjent i utlandet og har en viss apell til utenlandske talentspeidere. I så henseende kan man si at by:Larm, i noen tilfeller, booker nasjonalt kjente band til fordel for ukjente.
Hva synes dere om dette?
